Schibsted
Schibsted Media Group var det nest største mediekonsernet i Norge i 2019, etter danske Egmont. Selskapet har røttene sine i avisbransjen, men har med tiden vokst seg ut over både avismediet og landegrensene. I 2019 ble konsernet delt i to deler: en internasjonal del med virksomhet innenfor rubrikkannonser på nett og en nordisk del bestående av mediehus og nordiske rubrikkplattformer.

Virksomhet

Schibsteds strategi har vært konsentrert om videreutvikling av mediehus og etablering av rubrikktjenester på internett. I 2019 ble rubrikkvirksomheten skilt ut som eget, børsnotert selskap, med Schibsted som største eier. De nordiske rubrikkplattformene ble beholdt i Schibsted. Etter 2018 har Schibsted også konsentrert seg om et tredje forretningsområde - investering og innovasjon gjennom Schibsted Next. 

Mediehus
Avisene er kjernen i Schibsteds mediehus, og konsernet er Norges største aviseier målt i opplag. Schibsted kontrollerte i 2019 en andel på 33 prosent av avisopplaget. Schibsted eier seks av de ti største norske avisene i 2019, inkludert riksavisene VG, Aftenposten, Aftenposten Junior, og regionavisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Inkludert VGs pluss-utgave er VG landets største avis, med et opplag på 265 132. Eierskapet inkluderer også noen små lokalaviser, eid gjennom regionavisene. Gjennom aksjeposten i Polaris Media er konsernet også største eier i Adresseavisen og en rekke lokalaviser i Midt- og Nord-Norge. I 2019 inngikk Schibsted en avtale med Polaris Media om salg av Fædrelandsvennen, Lindesnes Avis og Lister sammen med distribusjonsvirksomheten i Agder. Salget ble gjennomført i januar 2020.

Schibsted-avisene har lenge hatt sterke posisjoner på digitale plattformer. I tredje kvartal 2020 oppga Schibsted at de digitale brukerinntektene i norske og svenske aviser er doblet på tre år, og har i løpet av de siste 12 månedene passert en milliard. Schibsted oppgir at mediehusene samlet nå har 830 000 rene digitale abonnenter. Norske aviser står for vel halvparten av disse.

Schibsted står også bak nettsatsinger som Godt.no og Minmote.no. Konsernet har dessuten satset på nett-TV. 2014 lanserte VG også en lineær TV-kanal.

Schibsted er et av flere norske mediekonsern som har satset stort på podkast. Frem til 2020 har selskapet vært avhengig av eksterne distributører, men nå skal Schibsted publisere podkastene sine selv. Det skal også bli en tettere tilknytning mellom podkastene og avisene. 

Også i Sverige er Schibsted en tung aktør i avismarkedet, både på papir og nett, som eier av Svenska Dagbladet (SvD) og landets største avis, Aftonbladet.

Rubrikk Norden
De nordiske rubrikkplattformene Finn (Norge), Blocket (Sverige) og Tori (Finland) forble, sammen med nye tjenester som Lendo, en del av Schibsted også etter oppdelingen av selskapet.

Online rubrikk
De siste årene har annonseportaler på internett - online rubrikk - seilt opp som et hovedsatsingsområde for konsernet. Det startet med lanseringen av Finn.no og oppkjøpet av svenske Blocket tidlig på 2000-tallet. Etter flere andre oppkjøp, ikke minst av franske Leboncoin, ble Schibsted en global gigant i dette markedet. I 2013 innledet Schibsted et samarbeid med Telenor om online rubrikk i Sør-Amerika og Asia. I 2014 ble samarbeidet utvidet med sørafrikanske Naspers, en av Schibsteds største konkurrenter på området. Schibsted kjøpte i 2017 ut Telenor i de latinamerikanske selskapene, mens Telenor overtok selskapene i Malaysia, Vietnam og Myanmar. Nesten 60 prosent av Schibsteds omsetning kommer fra virksomheter utenfor Norge.

Den internasjonale rubrikkvirksomheten utenom Norden ble i 2019 skilt ut i eget, børsnotert selskap under navnet Adevinta. Schibsted er største eier, med 60 prosent av aksjene.

Nye forretningsområder
Schibsted satser også på andre typer digitale markedsplasser og medietjenester. Flere av de nye tjenestene ligger langt unna tradisjonell medievirksomhet, som formidling av hus- og forbrukslån, nettdating og hjelp til utleie av boliger. 

Under merkevaren Next har Schibsted i 2019 etablert det de kaller for framtidshuben Next Media, som skal hjelpe til med å finne nye forretningsideer innenfor mediebransjen. Schibsted Next Media fungerer som et internt innovasjonssenter i Schibsted.

Eiere

Den største enkelteieren i Schibsted er Blommenholm Industrier, som igjen eies av Stiftelsen Tinius. Stiftelsen har negativ kontroll i konsernet og skal ivareta viktige prinsipper for driften. De øvrige eierne består av diverse investeringsbanker og -fond. Unntaket er den svenske aviseieren Nya Wermlands-Tidningens AB, som også har eierinteresser i Polaris Media.

Historie

Schibsted ble etablert av Christian Michael Schibsted i 1839, opprinnelig som trykkeri. Selskapets første avis, Aftenposten, ble lansert i 1860 - i første rekke for å sikre trykkeriet faste oppdrag. Aftenposten, med to daglige utgaver fra 1885, var Schibsteds eneste avis frem til overtakelsen av VG i 1966. Også bokforlaget Schibsted Forlag har vært med helt siden begynnelsen, men ble solgt i 2015.

Schibsted var lenge et rent familieeid selskap, men ble i 1989 omdannet til aksjeselskap og konsern, og så børsnotert i 1992. Det var på denne tiden Schibsted startet ekspansjonen til andre mediebransjer og land.

Selv etter børsnoteringen var den største enkelteieren et medlem av Schibsted-familien, Tinius Nagell-Erichsen (26 %). Etter hans død i 2007 forvaltes aksjeposten av Stiftelsen Tinius, som har vedtekter med strenge retningslinjer for driften av selskapet. Stiftelsen har innflytelse over konsernet gjennom negativ kontroll. De fleste andre store eiere er investeringsfond som ikke tar aktivt del i driften.

Med etableringen av Media Norge i 2009 endret Schibsted det norske avislandskapet. Dette var en fusjon mellom Aftenposten og regionavisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, der Schibsted sikret seg kontroll over de tre sistnevnte og stanget mot medieeierskapslovens grense på en tredjedel av det nasjonale avisopplaget. Fusjonen møtte mye motstand og fikk nei hos Medietilsynet, men ble til slutt godkjent av Klagenemda for eierskap i media. Siden har Schibsted innlemmet avisene fullt og helt i konsernet. Opprinnelig ønsket også Schibsted å inkludere Adresseavisen i Media Norge, men her fikk konsernet nei fra myndighetene, med pålegg om å selge aksjene de eide i avisen. Adresseavisen fusjonerte i mellomtiden med Harstad Tidende Gruppen og dannet aviskonsernet Polaris Media, hvor Schibsted i dag har en eierandel på 29 prosent. 

På begynnelsen av 2000-tallet satset Schibsted mye på gratisaviser, under konseptet 20 minutter. Det ble lansert aviser i en rekke europeiske land, men etter som markedet for gratisaviser ble stadig tøffere, solgte Schibsted seg ut land for land. De to siste avisene - i Franskrike og Spania - ble solgt i 2015. Fram til 2013 eide Schibsted også flere aviser i Estland gjennom Eesti Meedia, som omfatter en rekke medieselskaper i Baltikum.

Schibsted har de siste årene spisset satsingen på avis og online rubrikk. Tidligere, fra rundt 1990, var også film og TV en viktig del av virksomheten. Schibsted var pådriver for å starte TV 2 i 1992 og var lenge en av hovedeierne, men ble presset ut av Egmont og A-pressen i 2006. Midt på 1990-tallet prøvde Schibsted seg dessuten med sin egen riksdekkende TV-kanal, TV+. I samme periode kjøpte konsernet seg inn i Estlands største TV-selskap, Kanal 2. I 2004-2005 kjøpte Schibsted seg opp i svenske TV4, eid av Bonnier, og forsøkte å ta kontrollen over selskapet. Forsøket mislyktes og Schibsted måtte gi tapt for Bonnier og solgte seg helt ut i 2006.

På 1990-tallet kjøpte Schibsted også film- og TV-produksjonsselskaper i Norge, Sverige og Danmark, som siden ble slått sammen til Metronome Film & Television. Schibsted kjøpte seg også opp innen film- og videodistribusjon og overtok 100 prosent av distributøren Sandrew Metronome i 2006. De siste årene, etter Media Norge-fusjonen, har imidlertid Schibsted solgt seg ut av film- og TV-bransjen. Metronome Film & Television ble solgt i 2009, og i perioden 2011-2013 har Schibsted gradvis solgt hele Sandrew Metronome. I 2013 ble også den eneste gjenværende TV-virksomheten - den estiske kringkasteren Kanal 2 - solgt.

I 2012 kjøpte Schibsted den digitale bokhandelen Ebok.no, men solgte denne sammen med Schibsted Forlag i 2015. I 2012 tok Schibsted også kontroll i Aspiro, selskapet som eide musikkstrømmetjenesten WiMP (nå Tidal), men solgte seg ut i 2015.

Med delingen av konsernet i 2019, vil Schibsteds kjernevirksomhet igjen være mediehusene, men selskapet vil som største eier høste av overskuddet i det nye rubrikkselskapet Adevinta.

Kilder

Selskapets årsrapporter og nettsider
Mediebedriftenes Landsforening
Nordicom
Retriever (Atekst)
 
MEDIENORGE ©2021 medienorge@infomedia.uib.no
Personvernerklæring