Publikasjoner
Her finner du omtale av aktuelle publikasjoner innenfor feltet medier og medieutvikling. Publikasjonene som omtales kan være forskningsrapporter, offentlig utredninger, statistikksamlinger, årsrapporter fra medieselskap etc. Også medienorges egne publikasjoner blir presentert her. I arkivet til høyre finner du flere omtaler.
European Media Policy er Nordicoms nyhetsbrev om europeisk mediepolitikk. Denne utgaven gir en oversikt over saker som har vært på agendaen det siste halvåret. Du får sakene oppsummert og finner lenker til rapporter og bakgrunnsinformasjon. Hovedtemaer: pressefrihet og mediemangfold, mediepolitikk mer generelt, opphavsrett, personvern og datasikkerhet samt telekom/infrastruktur.
(23/05/2013)
Norsk kulturbarometer presenterer resultater fra Statistisk sentralbyrås undersøkelser av nordmenns kulturbruk. Her finner du tall for hvor mange som har brukt ulike kulturtilbud det siste året, og hvor mange ganger de har brukt disse tilbudene - for eksempel kino, folkebibliotek, teater, museum, konserter, festivaler, idrettsarrangementer og religiøse møter. Det gis også tall for kulturinteresse, tilgang til kulturtilbud og folks egne aktiviteter på kulturfeltet. Norsk kulturbarometer bygger på samme undersøkelse som Norsk mediebarometer, men kulturdelen gjennomføres ikke hvert år, slik mediedelen gjør.
(22/05/2013)
Hvert år publiserer Post- og teletilsynet en rapport om markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester - ekom-tjenester - i Norge. Her kan du blant annet finne informasjon om antall abonnenter og markedsandeler for selskaper innenfor mobiltelefoni, bredbånd og TV-distribusjon. På tilsynets nettside finner du også et eget regneark med alle talldata som er benyttet i rapporten.
(15/05/2013)
Kvalitetsjournalistikken er under press i Norge. Den tradisjonelle forretningsmodellen svikter i møte med digitale medievaner, og mediehusene kutter kraftig i kostnader og bemanning. Rapporten 'Journalistikk og demokrati. Hvor går mediene? Hva kan gjøres?' setter seg fore å beskrive problemene og foreslå mottiltak - til demokratiets beste. Forfatterne, som er erfarne pressefolk og/eller medieforskere, tar bl.a. til orde for at ideelle stiftelser bør støtte journalistikk, og at det opprettes frittstående redaksjoner for å dekke 'blindsoner' i det norske nyhetsbildet. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Fritt Ord og ble lansert under Nordiske Mediedager.
(15/05/2013)
World Internet Project (WIP) har kartlagt effektene av Internett og tilknyttet teknologi siden 2000. Prosjektet omfatter nå 37 land og gir et internasjonalt bilde av hvordan online-kommunikasjon påvirker sosiale, politiske og økonomiske forhold. Denne rapporten, som er den fjerde i rekken, presenterer data fra 11 deltakerland - med Sverige som det eneste nordiske.
(13/05/2013)
Norsk Redaktørforening har, for tredje gang, utarbeidet en nasjonal redaksjonell årsrapport. Her kan du få et bilde av hvordan norske medier jobber for å utføre samfunnsoppdraget. 43 store og små redaksjoner har levert bidrag til 2012-rapporten. Egne kapitler omhandler temaer som innsyn og offentlighet, mediejuss og medieetikk. Du finner også tall og fakta.
(13/05/2013)
Den årlige Medieundersøkelsen kartlegger medievaner og holdninger blant journalister, publikum og en tredje yrkesgruppe, som i år er redaktørene. Hovedfokuset er på journalistikk, men spørsmålene omfatter også generell mediebruk. Tallene viser bl.a. betydelig forskjell mellom publikum og presse, både når det gjelder foretrukne medier og tiltro til mediene. Det er også ulike syn på papiravisens fremtid, betaling for nettnyheter og konsekvenser av nedbemanning i mediehusene. Det spørres også om partisympati; her har de rødgrønne partiene nå mistet flertallet på 'Journalistenes Storting', mens Miljøpartiet De Grønne har kommet inn. Medieundersøkelsen blir utført av Respons på oppdrag fra Nordiske Mediedager. Faglig ansvarlig er prof. Frank Aarebrot, UiB. Tallene fra årets undersøkelse kan lastes ned fra Mediedagenes nettsider; det samme kan Aarebrots presentasjon.
(09/05/2013)
Ytringsfrihetsbarometeret er en ny, omfattende undersøkelse av nordmenns holdninger til og opplevelse av ytringsfrihet. Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra stiftelsen Fritt Ord. Årets barometer er det første i rekken av det som skal bli jevnlige, sammenlignbare målinger av befolkningens holdninger til ytringsfrihet i Norge. Spørsmålene gjelder både ytringsfrihet generelt og mer spesifikke temaområder som religion, arbeidsliv, politikk og media.
(03/05/2013)
I årsmeldingen skriver Medietilsynet om medieutviklingen og tilsynets virksomhet. I årets melding kan du lese om medieguleringens historie, digitalisering av radio, endringer i lover og støtteordning, trygg mediebruk for barn og unge, tilsyn og kontroll, samt utvikling for avisene. Årsmeldingen er mer kortfattet og rettet mot publikum enn det som kalles årsrapporten, som er rettet til Kulturdepartementet.
(16/04/2013)
I Norsk mediebarometer 2012 presenteres resultater fra Statistisk sentralbyrås årlige undersøkelse av befolkningens mediebruk. Rapporten gir en samlet framstilling av tilgang til og bruk av ulike medier, og gir mulighet for å sammenligne mellom medier. I rapporten kan du også følge utviklingen i mediebruk fra 1991 til i dag. Tall fra Norsk mediebarometer er også publisert på medienorges nettsider.
(16/04/2013)
I rapportserien Avisåret dokumenterer og analyserer medieforsker Sigurd Høst opplagsutviklingen og langsiktige trender ved den norske avisstrukturen. I denne utgaven ser han bl.a. nærmere på gratisavisene, eierkonsentrasjon og avisenes tilbud på nettet. Som tidligere utgaver har 2012-rapporten en omfattende statistikkdel. Her finner du bl.a. opplag og frekvens for alle norske aviser som utkommer minst én gang i uken. Sigurd Høst har de siste årene vært tilknyttet Høgskulen i Volda som professor II i mediefag. Årets rapport er finansiert av Rådet for anvendt medieforskning (RAM) i samarbeid med Mediebedriftenes Landsforening (MBL).
(10/04/2013)
I årsrapporten redegjør NRK for hvordan mediehuset løste oppdraget som lisensfinansiert allmennkringkaster i året som gikk. Rapporten gir en oversikt over NRKs tilbud på ulike plattformer og for ulike deler av befolkningen, beskrevet med tekst og tall. Deler av statistikken viser også trender over tid, både for programinnhold og publikumsopplutning. NRKs årsrapport kalles også for allmennkringkasterregnskap.
(03/04/2013)
I Medietilsynets årsrapport til Kulturdepartementet finner du en detaljert gjennomgang av tilsynets virksomhet og oppgavene som er løst i løpet av året. Sentrale temaer er tilsyn med kringkasting og medieeierskap, pressestøtte og andre tilskuddsordninger samt Medietilsynets informasjons- og utredningsarbeid, ikke minst knyttet til barn og unges mediebruk. Rapporten inneholder bl.a. også tall for registrerte filmer i 2012.
(27/03/2013)
Schibsted Media Group økte inntektene noe i 2012, men overskuddet gikk ned - litt eller mye, avhengig av hva man ser på. Driftsinntektene var på 14,8 milliarder kroner, mens brutto driftsresultat endte på 2 milliarder, noe som gir en driftsmargin på solide 14 prosent. Men: Schibsted har foretatt betydelige nedskrivninger, primært i Spania og Metro Sverige, og i tillegg kommer restruktureringskostnader. Tar man hensyn til dette, ble driftsresultatet nesten halvert - fra 1,4 til 0,7 milliarder kroner - sammenlignet med 2011. Også resultatet før skatt ble nesten halvert, og årsresultatet ble redusert med 70 prosent.
(27/03/2013)
Nå foreligger 2013-utgaven av 'State of the News Media', en årlig rapport om helsetilstanden for journalistikk og nyhetsmedier i USA. Rapportene utarbeides av Project for Excellence in Journalism ved Pew Research Center i Washington, DC.
(27/03/2013)
Medietilsynet utarbeider hvert år en rapport om eierskap i norske medier. Rapporten for 2012 oppsummerer et begivenhetsrikt år for norsk medieeierskap og mediemangfold. Blant annet kjøpte A-pressen konkurrenten Edda Media fra britiske Mecom og skiftet navn til Amedia, og danske Egmont kjøpte den resterende halvdelen av TV 2 fra A-pressen. Et interessant resultat er at alle de store private kringkasterne nå har utenlandske eiere, mens alle avisene har norske eiere. Rapporten gir en oversikt over viktige hendelser i 2012. Den presenterer tall og fakta om medieeierskap, og eierkonsentrasjon i avismarkedet omtales spesielt. Rapporten har også en omtale av arbeidet for mediemangfold i Europa.
(22/03/2013)
Medietilsynet har publisert en ny statusrapport for digitalisering av radiomediet. Her redegjør tilsynet for hvor langt radiobransjen er kommet i forhold til slukkevilkårene som er satt for at radionettet skal digitaliseres i 2017. Rapporten inneholder mye interessant informasjon og statistikk om digital radio i Norge - bl.a. teknisk dekningsgrad i befolkningen, digitalt kanaltilbud, lyttertall for digital radio og salgstall for digitale radioapparater. Det er gjennomført en egen undersøkelse i bilbransjen for å kartlegge hvor mange biler som leveres med digital radio og hvilke bilmerker som kan leveres med dette.
(20/03/2013)
Det globale markedet for innspilt musikk ser omsider ut til å være på bedringens vei, ifølge den internasjonale bransjeorganisasjonen IFPIs årlige 'Digital Music Report'. Salgsinntektene på verdensmarkedet økte med 0,3 prosent til 16,5 milliarder dollar i 2012. Dette er det første året med vekst siden 1999. Det er det digitale salget - nedlasting og strømming - som står for veksten. De digitale inntektene økte med ni prosent og sto for rundt 34 prosent av de totale inntektene i 2012. Vel 70 prosent av de digitale inntektene kom fra nedlasting. Abonnementsbaserte strømmetjenester er imidlertid i sterk vekst.
(04/03/2013)
Applikasjoner - apper - for smarttelefoner brer om seg. Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, har publisert en rapport om denne utviklingen: 'Smarttelefon og bruk av mobilbaserte tjenester blant norske forbrukere'. Her kan du finne tall for utbredelse av smarttelefoner og nettbrett og for nedlasting av ulike typer apper. Rapporten omhandler også bruk av mobil betaling og QR-koder i den norske befolkningen. SIFO ønsker å se utviklingen over tid og i et samfunnsmessig perspektiv, og rapporten vektlegger holdninger og erfaringer med apper og mobile innholdstjenester.
(11/02/2013)
Medier i Norden er Nordicoms nyhetsbrev om medieutviklingen i Norden. Her belyses aktuelle politiske, økonomiske og teknologiske temaer og trender, i form av artikler og notiser. Denne utgaven gir et overblikk over utviklingen i andre halvår 2012. Blant hovedtemaene er bokbransje, filmproduksjon, TV-regulering og mediestøtte. Du finner også en oversikt over offentlige publikasjoner og medieundersøkelser.
(06/02/2013)
Det britiske medietilsynet Ofcom utgir hvert år en rapport der det nasjonale kommunikasjonsmarkedet analyseres i en internasjonal kontekst. Rapporten, 'International Communications Market Report', er en god kilde til informasjon om TV-, radio-, web- og telekom-markedene internasjonalt og i utvalgte land. Norge er ikke blant de 16 landene Storbritannia sammenlignes med, men det er Sverige.
(06/02/2013)
Rapporten 'A free and pluralistic media to sustain European democracy', som er utarbeidet av en uavhengig ekspertgruppe på oppdrag fra EU-kommisjonen, inneholder anbefalinger til tiltak for å fremme og sikre mediemangfold og -frihet i Europa. Ekspertgruppen, High Level Group on Media Freedom and Pluralism, ser frie og mangfoldige medier som avgjørende for det europeiske demokratiet. Gruppen peker på en rekke utfordringer knyttet til politisk innflytelse, markedsforhold, kommersielisering og teknologisk utvikling - men retter også fingeren mot uetisk oppførsel hos mediene selv. Noen av forslagene innebærer strengere kontroll med mediene, og det foreslås bøter for brudd på presseetikken. Dette er kontroversielt, og mange medieaktører reagerer sterkt. Blant dem er Norsk Journalistlag.
(25/01/2013)
I denne utgaven av European Media Policy - Nordicoms nyhetsbrev om europeisk mediepolitikk - kan du bl.a. lese om de siste måneders politiske diskusjoner og tiltak knyttet til Internett. En hovedsak er uenigheten om en ny internasjonal avtale om telekommunikasjon. Denne avtalen nekter USA og EU-land å signere, ettersom de mener den kan true friheten på Internett. Andre Internett-relaterte saker gjelder personvern/datasikkerhet og beskyttelse av mindreårige. Du kan også lese om utviklingen innenfor temaer som opphavsrett, filmstøtte og moms på e-bøker i Europa. Du finner også omtale av - og lenker til - nye rapporter, bl.a. om ytringsfrihet på Internett og konsentrasjon i mediemarkedene.
(20/12/2012)
Forskningsrapporten 'Digitalt kulturkonsum - en norsk studie' presenterer og analyserer resultater fra et stort prosjekt om digitalt konsum av kultur- og medieprodukter som musikk, film, TV-serier og e-bøker i Norge. Kartleggingen omfatter ikke minst gjentatte spørreundersøkelser som tallfester nordmenns digitale kulturkonsum i perioden 2008-2011. Hovedproblemstillinger er hvordan det digitale konsumet utvikler seg, hvem de digitale konsumentene er, hvordan valget av digitale markedskanaler påvirker forbruket i de tradisjonelle, analoge markedskanalene og hvordan det digitale konsumet preges av de sosiale strukturene som preger annet kulturforbruk. Forskningsprosjektet er gjennomført av Anne-Britt Gran, Anitra Figenschou, Terje Gaustad og Audun Molde ved Handelshøyskolen BI.
(18/12/2012)
Leveson-kommisjonen, som ble nedsatt for å granske britisk presse i kjølvannet av avlyttingsskandalen i News of the World, har levert sin rapport. Kommisjonen, ledet av Brian Leveson, har gjennomført omfattende høringer for å undersøke kritikkverdige forhold ved pressens kultur, praksis og etikk, samt relasjonene mellom pressen, politiet og politikerne. Rapporten inneholder som ventet mye hard kritikk. Kommisjonen kommer ikke minst med forslag til ny regulering av pressen: Det foreslås et nytt og sterkere etikkorgan, som er uavhengig av pressen og undersøttet av en lov. Særlig forslaget om lov er kontroversielt.
(29/11/2012)
Riksrevisjonen har undersøkt forvaltningen av statlige selskaper - deriblant NRK. Fokuset er kostnadseffektivitet. Riksrevisjonen finner at NRKs produktivitet er betydelig redusert i perioden 2008-2011, etter å ha forbedret seg frem til 2008. Fra 2008 har også andelen sendte programmer med høye produksjonskostnader gått ned. Riksrevisjonen mener Kulturdepartementet ikke har innhentet informasjon som er godt egnet til å vurdere om NRKs drift er effektiv. Departementet bør styrke sin oppfølging av NRKs ressursutnyttelse, konkluderer Riksrevisjonen. Du finner gjennomgangen av NRK i dokumentets del III, s. 69-77. NRK-delen inneholder tall og tabeller som viser utvikling over tid og sammenlignet med Danmarks Radio og Sveriges Television. Merk at Kulturdepartementet mener at kostnadseffektivitet er et for snevert mål for å vurdere hvorvidt NRK driver effektivt. Også oppfyllelse av samfunnsoppdraget og oppslutning i befolkningen må med i vurderingen, mener departementet. Kringkastingssjefen har for øvrig sterke innvendinger mot Riksrevisjonens analyse - jf. lenker til presseomtale.
(27/11/2012)
En arbeidsgruppe har på oppdrag fra Kulturdepartementet sett på utfordringer knyttet til mangfold i norsk film og TV. Arbeidsgruppens rapport, 'Av Om For - et innspillsnotat om mangfold i kinofilm og tv-drama', inneholder forslag til tiltak på området. Rapporten skiller mellom skapermangfold, innholdsmangfold og brukermangfold, og ser særlig på kjønn, alder, bosted og eventuell minoritetsbakgrunn og tematikk i filmene. Rapporten inneholder en god del tall og fakta. Den har også en litteraturliste som kan være nyttig.
(21/11/2012)
Medietilsynet har publisert en ny rapport om den økonomiske utviklingen i norsk dagspresse og kringkasting. Rapporten, 'Økonomi i norske medievirksomheter 2007-2011', viser at 2011 var det beste året noensinne for mediebedriftene i Norge samlet sett. Både inntektene, resultatene og marginene vokste for bransjen som helhet i fjor, og avishusenes og kringkasternes samlede driftsresultater var bedre enn i det forrige toppåret, 2007. Det er imidlertid stor variasjon mellom virksomhetene. Avishusenes resultater var marginalt svakere i 2011 enn i 2010. Lokalkringkastingen, som lenge har slitt økonomisk, viste derimot en positiv utvikling i fjor. Medietilsynets økonomirapport kartlegger også avishusenes digitale inntekter, som foreløpig er relativt små. De digitale inntektene er klart viktigst for løssalgsavisene.
(15/11/2012)
Stiftelsen for en Kritisk og Uavhengig Presse (SKUP) har opprettet et digitalt arkiv med samtlige metoderapporter siden 1991. Rapportene er sendt inn for å bli vurdert til SKUP-prisen - norsk presses pris for undersøkende journalistikk. Her kan du med andre ord studere hvordan landets beste gravejournalister har gått frem for å avdekke vesentlige og kritikkverdige samfunnsforhold.
(07/11/2012)
Kringkastingsloven endres på flere punkter når EU-direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) gjennomføres i norsk rett. Regjeringen har nå oversendt sin proposisjon til Stortinget. Lovforslaget innebærer for det første at loven utvides til å gjelde audiovisuelle bestillingstjenester, dvs. nye internettbaserte TV-tjenester der seerne selv kan velge når de vil se programmene. Det er kun slike tjenester som konkurrerer direkte med tradisjonelt fjernsyn, som foreslås regulert. Her er noen andre forslag til lovendringer: Det åpnes for produktplassering på visse vilkår; det stilles krav til teksting for alle riksdekkende kanaler over en viss størrelse; TV-selskaper gis rett til å sende korte nyhetsutdrag fra begivenheter konkurrenter har eksklusive rettigheter til; og NRK får tilgang til fødselsdato til kunder hos kabel-TV-selskapene. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å tilpasse lovverket i tråd med AMT-direktivet.
(22/10/2012)
Stadig flere amerikanere har tilgang til internett via mobil eller brett, og dette har store konsenvenser for nyhetskonsumet, viser en spørreundersøkelse gjennomført av Pew-senterets Project for Excellence in Journalism i samarbeid med The Economist Group. Halvparten av USAs voksne befolkning har nå smarttelefon eller nettbrett; 44 prosent har smarttelefon og 22 prosent har nettbrett. Blant alle som har slike mobile enheter, svarer to av tre at de bruker dem til å få nyheter minst ukentlig. Undersøkelsen kartlegger også betalingsvilje for nyheter på mobile plattformer, en vilje som fortsatt er begrenset.
(04/10/2012)
Andelen amerikanere som sier de leste papiravis i går, er nesten halvert siden år 2000, fra 47 til 29 prosent, viser en undersøkelse fra Pew Research Center for People & the Press. Også radio har tapt oppslutning som nyhetskilde i USA, mens stadig flere får nyhetene via internett og på mobile plattformer. TV-nyheter har lenge holdt posisjonen, men ser nå ut til å miste grepet om de unge. Pew-senterets omfattende spørreundersøkelse om nyhetskonsum gjennomføres annethvert år.
(04/10/2012)
Nordicom har utarbeidet to oversikter over de største mediekonsernene i Europa og verden i 2011. De fem største mediegigantene på verdensbasis er amerikanske - med Comcast, News Corp. og Time Warner på topp. I Europa er tyske Bertelsmann størst, fulgt av franske Vivendi og Lagardère. Norden har to selskaper inne på den europeiske topp-25-listen, nemlig svenske Bonnier og finske Sanoma. Tabellene er basert på omsetning i 2011, og viser også hvilke medier selskapene er involvert i.
(02/10/2012)
Medietilsynets Trygg Bruk-senter har utført en ny stor kartlegging av barn og unges bruk og opplevelser av digitale medier. To landsomfattende spørreundersøkelser er gjennomført parallelt: den ene blant foreldre til barn 1-12 år, den andre blant barn og unge 9-16 år. Resultatene er presentert i rapportene 'Småbarn og medier 2012' og 'Barn og medier 2012'. Mediene som dekkes, er PC, internett, mobil, dataspill og TV. Kartleggingen omfatter tilgang og bruk samt temaer som digital mobbing, personvern og mediebruk som kilde til uenighet i hjemmet. Rapportene har også vedlegg, som du finner gjennom lenken til Medietilsynet nedenfor.
(19/09/2012)
I publikasjonen 'MedieSverige mini' finner du utvalgt statistikk om svenske medier. Utgivelsen sammenfatter tallmateriale fra Nordicoms hjemmeside, en side som også inneholder sammenlignbar mediestatistikk for andre nordiske land.
(05/09/2012)
Norge er verdensledende på strømming av musikk, ifølge rapporten 'Streaming Goes Global: Analysing Global Streaming Music Adaption'. Rapporten er skrevet av den amerikanske mediestrategen Mark Mulligan og baserer seg på intervjudata fra plateselskapet EMI. Datasettet dekker 25 land og over 7400 artister. Musikk-strømming innebærer direkte avspilling over internett, gjennom tjenester som Spotify og Wimp. 48 prosent av den norske befolkningen strømmer musikk, ifølge rapporten. Bak Norge følger Spania, Sverige og Frankrike, som alle betegnes som 'leading markets'. Gjennomsnittet for alle 25 land er 32 prosent.
(16/07/2012)
I den årlige Allmennkringkastingsrapporten vurderer Medietilsynet hvordan de riksdekkende allmennkringkasterne oppfyller sine forpliktelser. Rapporten for 2011 omfatter NRK, TV 2, P4 og Radio Norge. Hovedkonklusjonen er at de fire aktørene samlet sett leverer et solid allmennkringkastingstilbud. Særlig NRK får god attest. Radio Norge og P4 har forbedret seg, men har fremdeles punkter som ikke innfris. TV 2 var i fjor tilbake som allmennkringkaster, om enn med færre krav enn tidligere. Foruten den årvisse evalueringen, tar 2011-rapporten også for seg utvalgte temaer som journalistikken rundt 22. juli og kulturdekningen i Radio Norge og P4.
(09/07/2012)
Senter for IKT i utdanningen har kartlagt 0-6-åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden. Undersøkelsen viser at det er stor variasjon i småbarnas digitale hverdag, og at foreldre i hovedsak er positive til barns digitale mediebruk. Noen av 0-6-åringene kan allerede betraktes som superbrukere. Rapporten presenterer en rekke tall for småbarnas digitale mediebruk. For eksempel var halvparten av barna tre år eller yngre da de brukte datamaskin første gang, og en tredjedel hadde brukt trykkfølsom skjerm - nettbrett eller smarttelefon - før de fylte fire år. Forskerne, Gréta Björk Guðmundsdóttir og Barbro Hardersen, tar til orde for mer og bedre tilpasset digital mediebruk i barnehagen. Panelundersøkelsen ble utført høsten 2011 og omfatter 1277 foreldre med barn under skolealder.
(03/07/2012)
Kulturdepartementets høringsnotat 'Utkast til endringer i lov om eierskap i medier (medieeierskapsloven)' foreslår en mer fleksibel reguleringsmodell der mer overlates til Medietilsynet. Forslaget innebærer ingen endringer i eierskapsgrensen på 1/3 på nasjonalt nivå. Avgrensing av mediemarkeder, eierskapsberegninger osv. foreslås fastsatt av Medietilsynet i forskrift, og det samme gjelder eierskapsgrenser på regionalt nivå. Det foreslås ingen særskilt regulering av elektroniske medier; disse skal inntil videre regnes inn i de øvrige mediemarkedene (dagspresse, radio og fjernsyn). Departementet foreslår heller ingen nye regler for vertikal integrasjon (eierskap i flere ledd i verdikjeden). Lovforslaget er basert på Medieeierskapsutredningen, som også inngår i høringsrunden.
(22/06/2012)
Medier i Norden er Nordicoms nyhetsbrev om medieutviklingen i Norden. I denne utgaven kan du bl.a. lese om opplagsfallet for trykte aviser og magasiner i de nordiske land og hvordan dette til en viss grad oppveies av vekst på digitale plattformer. Blant andre temaer som omtales, er utvikling innenfor kringkasting og film samt utredninger av statlig mediestøtte i Norge, Sverige og Danmark. Du finner også omtale av saker knyttet til nordisk samarbeid, opphavsrett, ytringsfrihet og medieeierskap, samt en oversikt over nye offentlige publikasjoner på medieområdet.
(19/06/2012)
EU-kommisjonen har publisert sin første rapport om iverksettelsen av AMT-direktivet - EUs direktiv for audiovisuelle medietjenester, som også Norge er i ferd med å tilpasse seg. Direktivet omhandler regulering av TV og nye TV-lignende online-tilbud, og omfatter bl.a. regler for reklame, inkludert produktplassering og nye reklametyper. 25 av unionens 27 medlemsland har nå fullført implementeringen av direktivet i sine nasjonale lovverk. Rapporten vurderer landenes konkrete implementering i relasjon til direktivets overordnede målsetninger.
(14/06/2012)
Her er Medietilsynets vurdering av hvordan NRK ivaretok sine forpliktelser som allmennkringkaster i 2011. Hovedkonklusjonen er at NRK oppfylte sitt allmennkringkasteroppdrag på en tilfredsstillende måte. Denne vurderingen vil også inngå i selve allmennkringkastingsrapporten, som legges frem i juli. Der vil også tilsynets vurderinger av TV 2, Radio Norge og P4 være med.
(06/06/2012)
Radiomediet i Norge er i ferd med å digitaliseres. Denne rapporten fra Medietilsynet til Kulturdepartementet beskriver status for overgangen fra FM til digital radio, sett opp mot de fem slukkevilkårene Stortinget har bestemt at må være innfridd før deler av FM-nettet kan slås av.
(04/06/2012)
Nordmenns mediebruk endres og blir stadig mer digital - på nett, mobil og brett. Tradisjonelle medier utfordres og må satse på nye plattformer, men uten at bærekraftige inntektsmodeller har kommet på plass. Dette er gjennomgangstemaet i Medieåret 2010-2011, en publikasjon som tar for seg de viktigste endringene på mediefeltet de siste par årene. Også medieeierskap - oppkjøp og styrkeforhold - er et sentralt tema i publikasjonen. Blant mediene som er vektlagt spesielt, finner du bok, film og fonogram.
(14/05/2012)
