Verda blir stadig meir digital, og som ein følgje av dette er mediebruken i rask endring. Ein aukande del av medieinnhaldet er å finne på internett, og bruken blir meir mobil dag for dag. Særleg smarttelefonar er i ferd med å revolusjonere måten nordmenn bruker media på, og mykje av det same kan skje med mediebrett. Dette nyheitsbrevet frå medienorge kartlegg den nye mediebruken ved hjelp av tal for ut-breiing, bruk og sal av smarttelefonar og mediebrett, både i Noreg og internasjonalt. Her finn du òg omtale av og peikarar til ulike kjelder, slik at du kan hente fram nye tal og meir materiale sjølv.

Hva er et EU-direktiv? Hva handler AMT-direktivet om? Blir det tillatt med alkoholreklame og produktplassering på norske TV-skjermer? Dette er noen av spørsmålene du kan få svar på i medienorges siste nyhetsbrev.

Mange EU-direktiver får leve anonymt blant byråkrater og bransjefolk. AMT-direktivet - Direktivet om audiovisuelle medietjenester - burde imidlertid angå langt flere enn ekspertene. Nesten alle ser på TV, og stadig flere bruker nettjenester som klikkefilm og andre audiovisuelle bestillingstjenester. AMT-direktivet har konsekvenser for innholdet både i vanlige TV-kanaler og i nye tilbud. I dette nyhetsbrevet er hovedtrekkene i AMT-direktivet forsøkt sammenfattet, sett fra et norsk perspektiv.

Sosiale medier på Internett er for lengst blitt en kommunikasjonsform for folk flest. Fire av ti nordmenn besøkte et nettsamfunn daglig i 2009, og halve befolkningen er på Facebook. Utviklingen har vært formidabel siden norske nyhetsmedier for alvor begynte å omtale fenomenet i 2006. medienorges nyhetsbrev Mediefakta 2/2010 tar for seg sosiale medier i Norge og internasjonalt, og gir deg du en oversikt over sosiale mediers historie, utvikling og bruk. Oversikten er dokumentert gjennom en rekke tall og fakta fra norske og utenlandske kilder.

Nyhetsbrevet presenterer de ti største mediekonsernene i Norge og ser på hvordan de har håndtert finanskrisen. Da den internasjonale krisen slo til med full kraft våren 2009, stupte annonsemarkedet og medienes inntekter likeså. Som en følge av dette måtte mediekonsernene slipe sparekniven og gå i gang med omfattende kostnadskutt og nedbemanninger. Finanskrisen forsterket strukturelle endringer som mediebransjen har stått overfor i flere år, knyttet til ny teknologi og endrede medievaner i befolkningen. Til sammen gjorde dette at mediekonsernene ble nødt til å vurdere sine strategier og omstille seg kjapt.

Andelen av unge i alderen 16-19 år som oppsøker nyheter gjennom avis, fjernsyn og radio går ned. Samtidig er interessen for nyheter forholdsvis høy og mulighetene for å få tilgang på nyheter gjennom ulike kanaler er større enn noensinne. Flere studier peker på at ungdom stiller større krav til deltakelse og gjenkjennelse enn det som presenteres i nyhetene i dag, og at nye informasjons- og kommunikasjonsmønstre kan ha betydning for hvordan ungdom tilegner seg nyheter. Nyhetsbrevet presenterer noen av de nyeste tallene som er tilgjengelig om norske ungdommers nyhetskonsum, hvilke nyhetsmedier de foretrekker og hvilke typer nyheter de får med seg.

I Mediefakta 1 / 2007 finner du informasjon om de viktigste mediebruksundersøkelsene i Norge. Fokuset ligger på undersøkelser som brukes som kilder for medienes egne leser-, lytter- og seertall. Disse målingene har stort sett kommersielle oppdragsgivere. I tillegg finner du omtale av mediebruksundersøkelser som finansieres med offentlige midler. Undersøkelsenes ulike formål og metoder kan gi ulike resultater. Vi har her prøvd å trekke fram de viktigste kjennetegnene ved hver undersøkelse slik at det blir mulig å se både forskjeller og likheter mellom dem.

De færreste av oss har et klart bilde av hvilke lover og regler som regulerer mediene i Norge. Hvilke lover gjelder? Hva inneholder de og hvem passer på at de blir fulgt? I Mediefakta 1 / 2006 presenterer vi de mest sentrale lovene og prøver å gi noen hovedtrekk av hva de regulerer. Vi ser også på hvem som har tilsyn med at lovene blir fulgt og hvilke sanksjonsmuligheter de har. I tillegg finner du omtale av medienes egne selvpålagte regler for god presseskikk.

Siden radioen kom på 1920-tallet har vi sendt analoge radiobølger gjennom lufta. 60 år senere begynte man å undersøke muligheten for å sende radio via et mer presist, digitalt signal. Ett av disse forskningsprosjektene resulterte i DAB (Digital Audio Broadcasting). DAB-radioens gjennombrudd har lenge vært like rundt hjørnet og spådommene om at nå vil DAB snart ta av, har vært mange. Men hva er egentlig DAB og hvordan fungerer denne nye formen for radio? Mediefakta 2 / 2005 prøver å gi svar på disse spørsmålene, samtidig som en ser på utbredelsen av DAB i Norge og i Europa, og sier noe om andre og konkurrerende former for digital radio.